Nytt arbeidsrom!

Da har det gått over en måned siden jeg påla meg selv shoppestopp, og jeg kan med stolthet si at det har gått riktig så fint! Jeg skal innrømme at jeg har kjent på fristelsen ved et par anledninger, som da vi var på helgetur til Tallin (det ligger liksom litt i blodet at man skal shoppe når man er på bytur) og når jeg har passert de sedvanlige salgsstativene på butikksentrene. Men jeg har klart å holde meg! Nøkkelen har bl.a. vært å tenke på hvor skuffet jeg ville bli over meg selv, samt det å stille seg spørsmålet: trenger jeg VIRKELIG dette - eller klarer jeg å leve uten? Svaret er jo at jeg helt fint klarer meg uten. Og i Tallin fikk jeg i stedet mange fine opplevelser, i stedet for å "kaste bort" tid på kjøpesenter.

  


Tradisjon tro er høsten en travel tid med skole og aktiviteter som starter opp igjen. I tillegg har vi gjort om litt her hjemme - noe som har resultert i et nytt arbeidsrom (syrom) til meg! Der kommer jeg til å tilbringe mang en time, det er helt sikkert. Det skulle bare vært litt flere timer i døgnet, slik at jeg faktisk rakk å tilbringe tid der. Men jeg har kommet godt i gang med en buksedrakt til husets 9 åring.

Det har ikke blitt tid til så mye reparasjoner den siste tiden, men et lite prosjekt har det blitt. Gjennom instagram har jeg blitt kjent med den japanske søm- og reperasjonsteknikken sashiko. Min teknikk er muligens ikke helt i tråd med de opprinnelige japanske tradisjonene, men det funket helt fint på min manns bukser! Det er riktig så avslappende å sitte der og føre nålen opp og ned gjennom stoffet, og jeg liker ideen om at reparasjonene kan være fult synlig og bli til noe vakkert og dekorativt. Klærne får gjennom dette en historie og blir mer personlige.