Nytt arbeidsrom!

Da har det gått over en måned siden jeg påla meg selv shoppestopp, og jeg kan med stolthet si at det har gått riktig så fint! Jeg skal innrømme at jeg har kjent på fristelsen ved et par anledninger, som da vi var på helgetur til Tallin (det ligger liksom litt i blodet at man skal shoppe når man er på bytur) og når jeg har passert de sedvanlige salgsstativene på butikksentrene. Men jeg har klart å holde meg! Nøkkelen har bl.a. vært å tenke på hvor skuffet jeg ville bli over meg selv, samt det å stille seg spørsmålet: trenger jeg VIRKELIG dette - eller klarer jeg å leve uten? Svaret er jo at jeg helt fint klarer meg uten. Og i Tallin fikk jeg i stedet mange fine opplevelser, i stedet for å "kaste bort" tid på kjøpesenter.

  


Tradisjon tro er høsten en travel tid med skole og aktiviteter som starter opp igjen. I tillegg har vi gjort om litt her hjemme - noe som har resultert i et nytt arbeidsrom (syrom) til meg! Der kommer jeg til å tilbringe mang en time, det er helt sikkert. Det skulle bare vært litt flere timer i døgnet, slik at jeg faktisk rakk å tilbringe tid der. Men jeg har kommet godt i gang med en buksedrakt til husets 9 åring.

Det har ikke blitt tid til så mye reparasjoner den siste tiden, men et lite prosjekt har det blitt. Gjennom instagram har jeg blitt kjent med den japanske søm- og reperasjonsteknikken sashiko. Min teknikk er muligens ikke helt i tråd med de opprinnelige japanske tradisjonene, men det funket helt fint på min manns bukser! Det er riktig så avslappende å sitte der og føre nålen opp og ned gjennom stoffet, og jeg liker ideen om at reparasjonene kan være fult synlig og bli til noe vakkert og dekorativt. Klærne får gjennom dette en historie og blir mer personlige.

 

NÅ da!!

Både litt vemodig og komisk og droppe innom denne bloggen igjen. To år har nå gått siden første innlegg. Et nytt innlegg ble til forrige sommer, og nå er jeg her igjen. Sommeren er jo tiden hvor vi roer litt ned og det blir lettere å reflektere over tanker og ideer man har, men tro meg; dette er også tanker som svirrer rundt i hodet mitt ellers i året!

Men altså, her er jeg igjen, med for så vidt de samme intensjonene. Men i sommer har jeg også kommet over inspirasjon som "traff meg" i forhold til hvordan jeg ønsker å leve. Det møter både det kreative behovet, samt ønsket om å leve mer bærekraftig og enkelt.

Gjennom instagram og ulike nettsider har jeg lest om mennesker som tar et oppgjør med "bruk og kast", som er opptatt av å ha en garderobe som varer, enten ved kjøpe få (og kanskje litt ekstra kostbare) klær fra såkalte bærekraftige og miljøvennlige produsenter, ved å reparere klær, kjøpe brukt eller ved å lage sine egne klær. Den siste gruppen liker jeg spesielt godt, og særlig begrepet "slow fashion". Det at man bruker tid på å lage plaggene man skal bruke gir liksom plaggene mer sjel, det gjør plagget mer DITT og i min verden bruker du det da med mer stolthet og kjærlighet. Du tar antagelig bedre vare på det og plagget varer lenger.

Så jeg har gitt meg selv en følgende utfordring: Ikke kjøpe nye klær på ett år. Jeg kan kjøpe brukt eller kjøpe materialer for å lage klær til meg selv. Og så har jeg gitt meg selv lov til å kjøpe sko om det skulle bli absolutt nødvendig. Jeg synes ikke jeg kan tvinge dette over på øvrige familiemedlemmer (foreløpig), men jeg skal min saktens prøve å overbevise dem om å gjøre litt av det samme. Jeg skal ha fokus på å reparere familiens klær i stedet for å kaste det, og jeg skal også forsøke å lage plagg til de andre i familien om det er noe de ønsker jeg skal lage.. (mulig jeg tar meg litt vann over hodet her)

Her er noen bilder fra den spede "begynnelse" hvor jeg ble inspirert til å sette meg ned og sy sammen det begynnende hullet på favorittbuksa til 6-åringen.

Etterpå ble buksa vasket til og med!!

In the process of trying to adapt to a more simply living I´ve given my self a challenge: in the next year I will not buy my selv any new clothes. I´m allowed to buy second hand and to sew or knit new cloths for my wardrobe. Darning and mending of worn clothes from the already existing wardrobe will also be prioritized. The pictures above is from a attempt of darning my youngest sons pair of favorite sweatpants. And afterwords I washed them.. 

Et år er gått...

Jommen sa jeg enklere liv.. Et år er straks gått siden jeg begynte å skrive på bloggen som skulle dokumentere veien til å leve litt "enklere". Men jeg jobber fortsatt med saken, og i år som i fjor (og forsåvidt årene før det) blir sommeren en ny start. Ferie innebærer jo litt tid til å stoppe opp og reflektere over tingenes tilstand.

Nå har akkurat ferien startet for min del. Vi er på hytta hvor det å leve enkelt blir veldig konkret. Her blir det mindre ting som stjeler fokus, og dermed blir det mer tid til å være sammen og til å glede seg over de små ting - som å ut for å plukke myrull for eksempel!       

                              

Hva er det som gjør livet på hytta enklere? Her har vi ikke innlagt vann og vi omgir oss med mindre hjelpemidler enn hjemme. Likevel blir det mer tid til å nyte tid sammen med barna, mer tid til å slappe av, strikke, lese, gå turer, sitte lenge ved matbordet, kaffe på trappa osv. Tempoet trekkes ned, fokuset på alt som må gjøres tar en annen venning; det vi ikke får gjort i dag kan vi gjøre i morgen.

Mye av dette skyldes nok at vi har fri når vi er på hytta, så fokus og tempo blir automatisk et helt annet. Samtidig tror jeg at det at vi omgir oss med ferre ting og inntrykk her gjør at man får økt fokus på hverandre. Så nå skal jeg og ungene ut å gå en tur for å se om vi vinner noen skatter ute i naturen. Og kanskje titte litt på skyene..

Hvorfor?

Når ferien er over og høsten nærmer er det nærmest som å starte litt med blanke ark igjen. Og i løpet av sommeren har det modnet et tanke om denne bloggen. Bakgrunnen for bloggen er både enkel og sammensatt. Jeg ønsker å leve en enkelt liv, og gjennom å blogge om det tenker jeg at det kan hjelpe meg å gjøre meg mer bevist på hva jeg ønsker å gjennomføre. I tillegg blir det jo litt mer forpliktende..

Med å leve enkelt mener jeg ikke nødvendigvis å leve "lettvint". Med å leve enkelt tenker jeg å leve mer bærekraftig. Forminske forbruk og utnytte ressurser som er rundt oss. Kvitte seg med det som er overflødig.

Det å leve enkelt tenker jeg vil gi flere gevinster. Det gir en miljø-vinst, noe som oppleves som meningsfylt (og dermed gjør meg tilfreds og glad, som igjen er en vinst for de rundt meg - ha-ha!). Det har økonomiske fordeler å kutte ned på forbruket. Ved å leve enkelt ønsker jeg også å kunne være mer tilstede. Jeg ønsker å kunne ned på aktiviteter og "ting" som er overflødig, og ha større fokus på det som faktisk betyr noe for meg: være tilstede i hverdagen, være med familien, være kreativ.

Så nå starter det altså, det enklere livet.

Små øyeblikk er også store....